Ølets historie er lang, og strekker seg flere tusen år tilbake. I Babylon ble det 4000 f. Kr skrevet om at i en krukke med korn fuktet med vann oppsto en væske som smakte søtt og ga en opplevelse av "lettsindighet". Når bryggekunsten kom til Norge er usikkert, men vi vet at det ble sagt at Odin lærte mennesket å brygge øl. Det finnes i eldgamle lovsamlinger paragrafer om øl og ølbrygging, for eksempel setter Gulatingloven strenge straffer for den som ikke brygget øl som påbudt. I den moderne tid har ølet fått en noe ulik betydning i de ulike kulturer. Ikke alle går like langt som den engelske pubverten i Westminster som hadde sin egen meningsmåling foran statsministervalget i 2010. Kundene fikk selv velge hvilken pumpe de ville ha "Pinten" sin tappet fra.

Hva er egentlig øl? Det enkleste svaret er kanskje; Tre råvarer og en bakterie. Helt fram til 1994 var det lovbestemt, Renhetsloven for ølbrygging, at øl skal brygges på tre ingredienser, malt, humle og vann.

Når ølet gjærer er det i hovedsak tre metoder som brukes for å gi særpreg til ølet.

Overgjæring: Navnet overgjæret kommer nok fra gamle dager og betegner gjærkulturen som flyter på overflaten. Overgjæret øl kjennetegnes ved en kompleksitet i smaken. Det er ofte fruktig og sødmefylt på samme tid som det er beskt og bittert.
Undergjæring: Denne gjæren sank til bunnen av gjæringskaret, derav navnet, undergjæring. Denne gjæringsmetoden står i dag for ca 95 prosent av ølproduksjonen på verdensbasis og gir et mer industrielt og kommersielt produkt. Ølet er friskt, finfiltrert og som oftest lyst i farge.
Spontangjæring: Som navnet tilsier er dette øl som utsettes for villgjær i luften og som gjærer spontant. Denne gjæringsmetoden benyttes først og fremst i Belgia, og resulterer i noe av de mest særegne øltypene vi har. Dette er øl som ofte blir tilsatt forskjellige smaker, som for eksempel bringebær, jordbær, kirsebær osv.

Jeg har lenge vært opptatt av øl. I ungdommen, mest som et rusmiddel, men etterhvert mer og mer som et nytelsesmiddel. Denne utviklingen har ført til at jeg begynte å skrive ned hva jeg likte og ikke likte med ulike øltyper. Dette har etterhvert utviklet seg til nettsider med ølbeskrivelser. Disse sidene er ikke ment å være objektive tester av de ulike øltypene, men er basert på mine preferanser når det gjelder øl. Jeg har en forkjærlighet for møreke øltyper med mye smak og bitterhet og ikke minst ettersmak. Ølbeskrivelsene bør absolutt leses med dette i mente.